Det ryktes at innkjøpssjef Gunnar Bell har like stort engasjement for å spare Nettalliansens eiere for millioner, som han har for å sykle utenfor allfarvei i Oslomarka før hanen galer. – Mulighetene og gevinstene i både marka og Nettalliansen er fantastiske!
– Ja, jeg er veldig engasjert, sier han, litt brydd over spørsmålet om det er sant at han kan snakke på både inn- og utpust om alle fordelene han mener finnes i Nettalliansen.
– For meg er det å være innkjøper i Nettalliansen litt det samme som å drive med stisykling: Det handler hele tiden om å finne de beste veivalgene og de beste løsningene for å komme til målet, mener han.
Nettalliansens spede begynnelse
– Nettalliansen startet da et knippe nettselskaper sammenlignet innkjøpsprisene på samme vare fra samme leverandør og raskt oppdaget at de hadde helt ulike priser, sier Gunnar. Åtte selskap startet derfor et innkjøpssamarbeid, med et mål om å få de samme betingelsene hos leverandører, og for å kunne stå sterkere ved fremtidige innkjøp.
– Og dette var lenge før dette med offentlige innkjøp var blitt et moteord, forteller Gunnar.
– I begynnelsen var det veldig kontroversielt, sier han – spesielt i denne bransjen. Det var jo ingen som hadde gjort konkurranse på dette tidligere. Man bare kjøpte det man trengte til den prisen man fikk oppgitt.
– Det er så lett å bli lurt, sier Gunnar videre med et snev av høyere engasjement i stemmen.
– Leverandørene sauset sammen pris på vare og pris på frakt til en totalpris, og kunne gjemme seg bak at frakten var blitt så dyr hvis noen skulle sette spørsmålstegn ved de høye prisene. Eller at de solgte en vare som spesialtilpasset akkurat for ditt selskap, når det i virkeligheten kunne brukes av alle i bransjen uansett.
– Da samarbeidet var en realitet, var en av de første tingene vi gjorde å kreve en prisliste av leverandørene, der frakten var spesifisert. Da kunne vi skille pris på vare og fraktkostnader, noe som gav oss langt bedre kontroll. Vi kunne til og med påvirke måten varene ble fraktet på om vi ønsket det.
Gunnar Bell i er nesten like entusiastisk for stisykling som han er for Nettalliansen. Han ser mange likheter med hobbyen sin og sitt daglige virke. Ikke minst det å ha det gøy på jobb, og evnen til å forbedre seg hver eneste dag.
Syretesting av avtaler
– Nå syretester vi hele tiden avtalene vi har i Nettalliansen. Det vi ser, er at når nye selskaper kommer inn i alliansen, har vi cirka 10 prosent bedre priser i våre avtaler enn det de nye selskapene, med de beste prisene, har fra før. Men det er også selskaper som har spart opp mot 20 prosent ved å bli med i alliansen, røper Gunnar.
– Det høres kanskje ikke så mye ut, men når man som allianse kjøper for 200 millioner kroner i året bare på materiell, blir det en stor kostnadsbesparelse, sier innkjøpssjefen.
Da nettselskapene hadde fått kontroll på innkjøpsbetingelsene og enkelte nettselskaper nærmest hadde halvert kostnadene sine, gikk de løs på de andre områdene hvor de kunne spare penger.
Nå begynte snøballen å rulle, og Nettalliansen gikk fra å være et rent innkjøpssamarbeid til å bli en strategisk allianse.
Mye mer enn et innkjøpsfellesskap
Når inntektene er bortimot statiske og gjennomregulert av det offentlige, er det kun kostnadene man kan styre for å få regnskapet i balanse. Og kostnadene består ikke bare av materialinnkjøp. Hvert selskap har store administrasjonskostnader, kostnader til styringssystemer, personalkostnader og mye mer.
– Når vi kan begynne å dele på disse ressursene også, begynner vi virkelig å snakke om ressursutnyttelse, sier Gunnar.
Et godt eksempel på dette er uværet som rammet Etna Nett i november 2021. Da hentet Nettalliansen inn personell fra andre partnere som kunne bistå gjennom krisen.
– Og det er her skillet mellom de store og de små nettselskapene blir ekstra tydelig, sier han.
– Det er forskjell på å ha 100 nettkunder per ansatt og ha 1000.
– Når de små selskapene begynner å dele på ressurser, kan vi oppnå de samme fordelene som de store har – med flere nettkunder å dele kostnadene på, sier Gunnar.
Nå nærmest gløder engasjementet hos innkjøpssjefen.
En bransjeløsning med alt inkludert
Nettalliansen holder i disse dager på å etablere en bransjeløsning, som skal inneholde all funksjonalitet som trengs for å drifte et nettselskap – inkludert deling av ressurser.
– Se for deg at en økonomiressurs i et selskap går av med pensjon. Når Nettalliansen har et felles økonomisystem driftet av allianseselskapene, kan selskapet velge om de vil ansette en ny økonomimedarbeider, eller koble seg opp mot fellesløsningen, sier Gunnar.
Et eksempel på en slik eksisterende deling av ressurser er fellesprosjektet AMS, hvor én leverandør drifter alle AMS-målerne i Nettalliansen.
– Det kan gjerne være et av selskapene i alliansen som tar på seg ansvaret å drifte en fellesløsning. Kanskje det er et selskap som har som mål å skape flere arbeidsplasser i sin kommune. Da kan det komme både lokalsamfunnet og alliansen til gode. Nettselskapene som ikke ønsker å ha denne ressursen internt, kan kjøpe tjenesten fra dem. På denne måten kan selskapene dra veksler på hverandre innad i alliansen, sier Gunnar.
Tredobling gir flere muligheter fremover
Nettalliansen har vokst betydelig – fra åtte til tjuefem allianseselskap.
– Men det er plass til enda flere, sier Gunnar. – Jo flere vi er, dess større påvirkningskraft har vi, og dess flere ressurser har vi å dele på.
– Dette gjør at hvert enkelt strømselskap kan være mer effektive – både hver for seg og når vi drar veksler på hverandre. Det er tross alt dette vi blir målt på: ikke bare i kroner og øre, men på driften generelt.